onsdag 25. november 2009

Kings of Leon

Med fare for å skremme ALLE de tusenvis av lesere jeg har der ute i den store verden, vil jeg bare advare om at også dette blogginnlegget kommer til å handle om musikk.

Jeg har herved fått et nytt yndlingsband: Kings of Leon. Er du virkelig intressert kan du lese mer om dem nederst i dette innlegget.

Gjennom årene som har gått har jeg hatt veldig mange forskjellige band jeg har hørt på, og for meg går det veldig mye i "bølger". En stund kan jeg så og si bare høre på ett band (akkurat nå Kings of Leon), mens etter en månde eller to finner jeg et annet band å høre på. Det var foreksempel en periode på ungdomsskolen hvor jeg hørte veldig mye på bandet My Chemical Romance. Etter dette har jeg vært innom, og hørt veldig mye på, band som; The Eagles, Sting, Dream Theatre, Paramore, Muse, Coldplay, Jason Mraz og nå sist Kings of Leon.

Selv skulle jeg kanskje ønske jeg var flinkere til å høre på musikk litt mer variert. Altså at jeg ikke ble så opphengt i et band av gangen, men vi har vel alle vårt å stri med. Så siden dette er et av mine største problemer for tiden (og det er jo egentlig ikke noe problem) har jeg vel strengt tatt ikke noe å klage over.

Kings of Leon er et alternativt rock band fra Nashville, Tennessee, som ble dannet i 1999 av brødrene Caleb Followill (vokal og gitar), Jared Followill (bass gitar, vokal og keyboard) og Nathan Followill (trommer, slagverk og vokal), sammen med fetteren deres Matthew Followill (gitar og vokal). Både faren og bestefaren deres het ’Leon’, hvor navnet på gruppa stammer fra. Bandets tidligste musikk bar preg av southern rock og garage rock. Siden da har gruppa eksperimentert med flere musikksjangere. Fra debuten i 2003 har Kings of Leon vokst fra det små til å oppnå internasjonale stjernestatuser, særlig i Irland, Storbritannia og Australia. Bandet har også hatt en popularitetsvekst i Canada og USA som fulgte med albumet fra 2008, Only by the Night. Så langt i 2009 har Kings of leon hatt ni Top 40 singles i Storbritannia, inklusive en listetopp med singelen ”Sex on Fire”.

Den lille faktabiten her er selvfølgelig hentet fra wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kings_of_Leon

3 kommentarer:

Ingunn sa...

God smak, Jon! Det er mange bra band på lista di. Selv liker jeg kanskje aller best Youth & Young Manhood av albumene til Kings of Leon. Noen jeg kjenner påstår at dersom en er virkelig interessert i musikk vises det gjennom stor konentrasjon om en katalog av gangen, eller som du kaller det, opphengt i ett band av gangen. Jeg kjenner folk som nesten bare har hørt på Neil Young i 20 år. Bra eller dumt? Ikke godt å si. Det er i hvertfall ekte engasjement.

Eirik sa...

Jeg tror jeg har omtrent samme lyttervaner som deg; som oftest konsentrerer jeg meg nesten rundt ett band i perioder, der jeg samtidig hører på musikk fra andre band på siden. Forskjellen mellom hovedbandet og sidebandene er at hovedbandet som oftest får hele diskografien sin i hylla mens de andre bare får de beste albumene og sangene sine.

Tidligere har jeg blant annet hatt Frank Zappa-perioden og "Weird Al" Yankovic-perioden (vi har alle noe å skamme oss over) - de følger etter hverandre som geologiske tidsaldre.

For tiden er jeg vel i utgangen på min Kraftwerk-periode der jeg søker etter noe nytt, men jeg vet ikke helt hva...

Aratan sa...

Smaken din kan ingen klage på, jeg hører på mye av de samme som deg. Jeg misunner din lyttevane, jeg skulle gjerne ha klart å kun høre på ett band en periode. Slik ville jeg fått hørt alt matriale de har, isteden bare en sang, også over på neste band. Kul blogg, og MUSE var konge!!!